Forfengelighet er noe vi alle har et forhold til. Innrømmer jeg at jeg er forfengelig, kan det med en gang gi en bismak. Det kan da forstås sånn at jeg er VELDIG opptatt av hvordan jeg ser ut, så opptatt at det går ut over andre og viktigere ting i livet. Spesielt i våre dager er mange unge jenter (og ikke bare de, også mange voksne kvinner ) overfokusert på utseendet sitt. De får utført kosmetisk kirurgi både her og der, for om mulig å oppnå et enda mer perfekt utseeende. Jeg tror de fleste av oss voksne er enig i at denne typen forfengelighet er både overdreven, usunn og garanterer så absolutt ikke at du blir lykkeligere. Jeg håper dette er en trend som er kortvarig og at vi kommer tilbake til verdier som at vi alle er bra nok som vi er. Målet bør være å akseptere den du er og å lære å gjøre det beste ut av det du har fått.
Det blir skrevet mye om dette temaet i alle medier, både skriftlig, muntlig og digitalt. Det er heldigvis også mange fornuftige meninger der ute. Likevel er trenden klar: En helt urealistisk søken etter det som de mener er perfeksjon, er stigende. Det er skremmende!
Men forfengelighet har også en annen side, en side som betyr at vi bryr oss om å ta vare på oss selv. Når vi er velpleiet og ser bra ut, er det noe som er bra både for oss selv og for andre. Synes vi ikke det er hyggelig å se velkledde mennesker, mennesker som viser livsglede og sunn egenkjærlighet ved å ta vare på seg selv? Alt som overdrives blir feil. Å finne den gyldne middelvei ville være ønskelig. Ikke at vi alle dermed skal se like ut. Etter min mening ser mange nordmenn litt for like ut. De følger ofte trender slavisk. Individualitet og mangfold er verdier jeg synes er viktige i et samfunn. Det skal være plass for oss alle. Jeg vil derfor slå et slag for en sunn og god forfengelighet. Pynt deg gjerne! Ikke bry deg så mye om hva andre gjør eller hva de synes, eller hvordan de kler seg. Kle deg for deg selv, fordi dette er deg, akkurat nå, i dag, med det humøret og den stemningen du har! Våg å vær deg selv!
