Siden jeg flyttet hjem til Norge har jeg begynt å strikke igjen. Jeg har alltid sydd mere enn jeg har strikket. Da jeg ble farmor for fire år siden var det en stor inspirasjon til å begynne å strikke igjen. Jeg har to gutte-barnebarn som bor i USA og det har allerede blitt tre skigensere og en babyjakke. Min svigerdatter har også fått en skigenser. Nå kan jeg ikke tenke meg å ikke ha et strikketøy. For øyeblikket strikker jeg selbuvotter til datteren min. Det går jo fort og greit (regner jeg med)
Min nye genser tok ganske lang tid å strikke ferdig. Jeg hadde bare et bilde fra et gammelt tysk dameblad som jeg hadde spart på i alle disse årene. Jeg visste at denne genseren skulle jeg strikke en dag! Uten oppskrift, men med et forstørrelsesglass, prøvde jeg å tegne mønsteret. Jeg brukte oppskriften til en annen genser jeg hadde strikket og tenkte at dette går sikkert fint. Resultatet ble at mønsteret måtte jeg bare improvisere etter hvert som jeg strikket, det var ingen vits i å prøve å tegne noe. Det var jo det som ble morsomt, det å finne på noe nytt hver gang, for hver eneste flekk. Ermene måtte jeg strikke to ganger, de ble for smale første gangen. Nå er genseren ferdig og jeg er veldig fornøyd! Genseren er strikket med Alpakkagarn. Den er god og varm, og lett og behagelig på samme tid. Vinteren kan komme!
